Det nye høgskoleanlegget på Kronstad utenfor Bergen sto ferdig i 2014. Da var det dimensjonert for 4400 studenter og 500 ansatte. Nå har studenttallet økt til over 9000, og høgskolen leier ekstra lokaler for å dekke plassbehovet.

Høye miljøambisjoner

– Høgskulen på Vestlandet ønsker å samle alle studietilbudene de har i Bergen på ett sted. Det er bakgrunnen for at vi nå er i gang med forprosjektet for et nytt undervisnings- og kontorbygg på Campus Kronstad, sier Åse Birgitte Skjærli som er prosjektleder II i Statsbygg.

– Høgskolen har høye miljøambisjoner og aller helst ville vi ha nullutslipp både i byggefasen og i selve driftsfasen. Vi har måttet justere ambisjonene litt og ser at utviklingen ikke har kommet langt nok til at vi klarer nullutslipp i byggefasen. Imidlertid gjør vi det vi kan for å lage en lavutslippsbyggeplass, hvor entreprenøren for eksempel priser bruk av nullutslippsmaskiner. Entreprenøren retter også de samme miljøspørsmålene til sine underleverandører, slik at de kan gjøre en vurdering av prisdifferansene sammen med oss som byggherre, forklarer Skjærli.

Nybygget på Kronstad skal BREEAM-Nor klassifiseres etter kravene til «excellent». Statsbygg stiller ekstra krav til materialvalg, energiløsninger og belysning.

– Vi har også bevisst satt mennesket i fokus i dette prosjektet. Det betyr for eksempel at digitale løsninger og teknikk som benyttes skal komme brukerne til gode. Samtidig skal bygget underbygge en rekke av Statsbygg sine mål som går på klima, miljø, økonomi og som speiler den samfunnsnytten som dette prosjektet skal gi, sier Ståle Helland som er forvaltningssjef i Statsbygg og har ansvar for drift av høgskolen.

Prosjektet er også et Digibygg, der man blant annet på bakgrunn av intervjuer med brukerne finner ut hvordan digitalisering kan legge til rette for en bedre utnyttelse av bygget ved hjelp av digitale løsninger som for eksempel sensorikk og robotisering.

Et utstrakt samarbeid

I det forrige bygget sto også miljø i fokus. Blant annet ble det etablert energibrønner for varme- og kjøleanleggene. Dette har medført et redusert energibehov på nærmere tre millioner kilowattimer i året. 

– Her får vi en glidende overgang mellom nytt og gammelt, siden en del av dette blir integrert i det nye bygget, sier Helland.

– Vi som er ansvarlig for driften av det ferdige bygget er også med i planleggingen. Derfor får vi mulighet til å påvirke de løsningene som blir valgt. Da blir vi godt kjent med leverandørene og alle systemene som blir montert, med alle de fordelene det gir både for oss, leverandørene og brukerne. Det tette samarbeidet gjør også at alle systemene vil være innkjørt og testet i løpet av byggeperioden slik at de fungerer skikkelig fra første dag, fortsetter han.

Brukerne må også med for å klare de ambisiøse miljømålene. For å synliggjøre hva de får til er ambisjonen at bygget utstyres med skjermer som viser hva de sparer av energi, og forteller brukerne hvordan de skal oppføre seg for å få en best mulig energioptimalisering.

Omsetter teori til praksis

Høgskulen på Vestlandet er svært opptatt av miljøspørsmål og inviterte derfor Statsbygg vest med i Klimapartner Hordaland. Formålet er å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i Hordaland gjennom et samarbeid mellom offentlige og private virksomheter.

– Her deler vi våre erfaringer, og det er viktig for å omsette teoriene til praksis og for å klare miljømålene, avslutter Helland.