Av: Arne Krokan, Professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Når bilene er selvkjørende trenger vi bare en smart dings for å bestille bil når vi har behov for det, eller kanskje den dukker opp av seg selv uten at vi bestiller den fordi «systemene» vet når vi skal på konsert, teater eller jobb, og ordner transport for oss på automatisk.

Analytikere på dette området sier at vi i fremtiden bare vil ha behov for en tredjedel av dagens bilpark. Få betviler at utviklingen går i nettopp denne retningen. Spørsmålet er når disse profetiene slår til. Kineserne er unektelig mer proaktive enn oss om dagen på dette området, kanskje er det fordi myndighetene der har satt som mål at halvparten av alle nybilene som selges i 2020 skal være selvkjørende?

Digital transformasjon

Her på berget er det et økende fokus på digitalisering og digital transformasjon, ikke minst blant de som bygger infrastrukturen for byene. I min seneste bok - «deling plattform tillit» -  som kom ut i sommer, har jeg blant annet analysert konsekvensene av overgangen til å organisere arbeid og tjenesteyting gjennom ulike plattformer. Blant annet viser en av anlysene for eksempel at 95 prosent av alle drosjeturer i storbyene kunne vært gjennomført med flere passasjerer i bilen, hadde man satt av tre minutter ekstra ventetid. Noe som også ville medført at vi trengte langt færre drosjer enn i dag.

Men når bilene blir selvkjørende trenger vi jo ikke drosjer i det hele tatt, og da er ett av spørsmålene vi må ta stilling til hva vi skal bruke arealene til. Altså de som i dag er avsatt til biler og parkering. Og hva med de mange parkeringshusene som ligger på sentrale tomter? Trenger vi noen av dem som ladestasjoner, eller skal bilene kjøre til mindre attraktive områder i utkantene av byene og lades der? Hva med de store innfartsveiene vi bygger, kommer vi til å trenge dem?

Ny teknologi på innovative måter

Smarte byer vil være mer energivennlige, ha mindre forurensende aktiviteter og by på bedre bomiljøer, dersom vi bruker ny teknologi på innovative måter. Nye dingser koblet til tingenes internett vil gjøre at vi ikke trenger trafikklys. Søppelstasjoner kan tømmes når de er fulle, og varer leveres hjem til oss med droner eller små, elektriske varebiler.

Amazon har tatt patent på et «dronevarehus.» Der vil dronene fly ut og inn omtrent som i en gammeldags bikube. I California er det et selskap som leverer Pizza på døren til folk, men ikke slik vi forventer. Pizzaen lages ferdig av en robot i en varebil, og den er akkurat ferdig stekt når bilen ankommer hjemmet til kunden. Den vet jo selvsagt akkurat hvor lang tid det tar å kjøre dit.

Smart teknologi

Ved hjelp av teknologi endres altså byenes struktur, dens bruk av fellesarealer og etter hvert også forholdet mellom borgerne. Ja, selv bygningene blir intelligente. Gjennom smart teknologi tilpasses temperatur og lys etter behov, arealer utnyttes bedre fordi en har full oversikt over hvem som er i bygget og hva de gjør der. Nye plattformer som Mindshare kan for eksempel håndtere data fra både bygg og fra ulike sensorer og roboter knyttet til internett i byene. 

På den måten kan nye sammenhengende tjenester skapes. Tjenester hvor teknologien baner vei for nye opplevelser. Kanskje får vi hologramparker, virtuelle museer og opplevelsessentre? Eller hva med å skape nye digitale læringsarenaer der en sammen med andre kan skaffe seg kunnskap og ferdigheter som trengs i det nye digitale nettsamfunnet?

Sosiale arenaer

Kombinert med sosiale tjenester som Meetup kan ny byinfrastruktur også skape sosiale arenaer hvor vi kan dyrke våre interesser sammen med likesinnede, slik en gjerne foretrekker i den fysiske virkeligheten. Nye, muliggjørende teknologier åpner for en rekke muligheter til å transfomere byene og gjøre de til langt mer attraktive arenaer.  Både for dem som jobber der og de som bor i dem. Enten de er på innsiden eller utsiden av arbeidslivet.