Men hva med bærekraftig områdeutvikling, med tiltak som strekker seg utover bygningskroppen - er det også noe som flere utviklere bør tenke på? Peter Groth, en nestor innen eiendomsutvikling, har lenge sagt at bygg må gi noe tilbake til omgivelsene.

Vulkan er ett godt eksempel, der han har vært sterk bidragsyter til å skape et område som stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser. Det er veldokumentert at dette gir både bedre fysisk og psykisk folkehelse. Et godt aktivitetstilbud som er tilgjengelig for mange, kan også motvirke ensomhet. Og ikke minst har områder med høyt aktivitetsnivå̊ vist seg å kunne gi større trygghet. God folkehelse og mindre kriminalitet er helt klart samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men hva med bedriftsøkonomi - betaler slike kvaliteter seg også for utbyggerne?

Kollektivtrafikk og utearealer

Arealstatistikk har analysert kvadratmeterpris i ulike utviklingsområder i Oslo. De har kartlagt at nær tilgang til kollektivtrafikk og utearealer som tilrettelegger for kontakt, aktivitet og opplevelser, gir flere hundre kroner mer i leieinntekter per kvadratmeter, sammenlignet med bygg uten disse kvalitetene.

Ett eksempel er Nydalen som har fått en T-bane og der spesielt Avantor har jobbet bevisst bredt med bærekraft i sin utvikling av området. God kollektivdekning er kanskje det mest avgjørende for leieprisene, men økte leiepriser for dette gir mer kapital til å utvikle gode utearealer, som igjen ser ut til å øke verdien ytterligere. Arealstatistikk underbygger dette med tall fra flere utviklingsområder og mener å kunne fastslå at hensyn til bærekraftige områdekvaliteter også er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det er spennende at vi nå begynner å få tall på dette, selv om Arealstatistikk er klare på at slike sammenhenger er komplekse og gir indikasjoner mer enn absolutte tall.

Opplevelser og aktivitet

Rolf Thorsen, direktør i Oslo S Utvikling, fortalte på et seminar nylig at de allerede har investert mangfoldige millioner i ombygging av førsteetasjene i Bjørvika. De hadde i første omgang ikke lagt nok vekt på å åpne fasadene mot gaten og tilrettelegge for opplevelser og aktivitet. Glatte fasader kan være vakre på avstand, men de gir ingenting til menneskene på gateplan. Det handler om å skape friksjon, så hastigheten settes ned og menneskene får lyst til å stoppe opp og bli i området, sa Thorsen. 

Når det gjelder grøntarealer og parker, ser vi også at verdien reflekteres i boligpriser. For eksempel viser en studie fra Københavns Universitet i 2013, at boligpriser øker med ti prosent per ti ekstra hektar grøntområde som ligger innfor 500 meter fra boligen. En rapport 2015 dokumenterer at verdien av leiligheter innen 500 meter fra en bypark i gjennomsnitt øker med mellom 162 og 368 kroner per meter avstand til parken.

Livet mellom husene

Dette er ikke et argument for å pålegge utbygger kommunale kostnader for infrastruktur eller andre utomhustiltak uten direkte sammenheng med deres utbygging. Men det er et argument for at utbygger kanskje i større grad skal planlegge for livet mellom husene og i større grad inkludere grøntarealer.

En arbeidsgruppe jeg har ledet i Bygg21, har utkrystallisert ti kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder.  Å tilrettelegge for kontakt, aktivitet og opplevelser er nettopp det første av disse ti prinsippene. Jeg oppfordrer alle utbyggere til å kikke nærmere på disse kvalitetsprinsippene, både av hensyn til helse, miljø og egen økonomi.