Av Roar Smelhus, Sustainability advisor og founder 6CST

Tidligere i år startet jeg et partner- og nettverkselskap. Etter 24 år som rådgivende ingeniør ønsket jeg å kunne dedikere min tid til å utvikle tjenester, produkter og bærekraftig vekst for selskaper og prosjekter som vil spille en ledende rolle i det som omtales som det «grønne skiftet».

Samarbeid på to nivåer

I utviklingen av bærekraftige byer snakker vi om samarbeid på minimum to nivåer. Første nivå er det som i Silicon Valley omtales som «Triple helix», nemlig byens samarbeid mellom politikk, næringsliv og akademia. Det er et slikt samarbeid som er selve navet i by- og næringsutvikling, og målet her er at de ulike partene skal bidra til å spille hverandre gode. Inntrykket er at Oslo har en del å gå på her, men er sikkert ikke alene om det.

På det andre nivået finner en samarbeidet i den næringen som fysisk «bygger byen». Jeg kommer selv fra denne næringen, altså bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Denne næringen blir ofte omtalt som lite innovativ, og produktiviteten har ikke utviklet seg på nivå med sammenlignbare næringer. Fra SSB i januar 2018, sies det at produktiviteten har falt med ti prosent siden 2000.

Kombinert kompetanse

I dag brukes det altfor mye ressurser på å diskutere hvordan man best bør samarbeide for å utvikle det enkelte byggeprosjekt. Det er ved flere anledninger forsøkt å utvikle en Norsk Standard for samhandling mellom bransjens aktører, men så langt har det ikke vært mulig å enes om en bærekraftig samhandlingsprosess - til det står partene for langt fra hverandre.

Mens næringen internt kniver om hvem som bør ha den reelle makten fra tidlig fase i et byggeprosjekt, blir det stadig tydeligere at deler av svaret ligger utenfor selve næringen. Et bærekraftig resultat krever at man begynner med å forstå behovet prosjektet skal dekke, og dette skjer gjennom dyptgående innsikt og brukeravklaringer på ulike nivå og områder, kombinert med kompetanse om de grunnleggende trender og utviklingstrekk vi ser i samfunnet.

I de beste prosjektene åpner man opp, og inviterer andre kompetanser inn. Det kan være kompetanse som blant annet samfunnsgeografer, tjenestedesignere og teknologer besitter, og de må bringes inn i prosjektet tidlig og med reell innflytelse. På den måten har vi et godt fundament for et bærekraftig resultat, men det er først når denne fasen erstattes med reell samhandling gjennom et prosjekt med bidragsytere med høy sammensatt kompetanse - og med vilje og evne til innovasjon - at vi kan oppnå det verden nå trenger; en omstilling til en bærekraftig by. I denne sammenheng er det naturlig å vise til veikart for smart omstilling. Vi kan vanskelig få til innovasjon om ikke kompetanse bygges og selskaper utvikles.

Stort potensial

Det er i byene dagens klimautfordringer skapes, og det er også her de kan løses. Neste år er Oslo Europas miljøhovedstad, og da kan vi vise hvordan byen reelt går foran. På mange områder går Oslo soleklart foran. I tillegg til at Oslo er miljøhovedstad i 2019, ble Oslo tidligere i år omtalt som verdens syvende mest bærekraftige by av bransjeorganet Green building & design. Futurebuilt, bygg som er nær null- eller plusshus-standard, overgang til elbiler, sykkel, kollektiv og gange, samt klimaregnskapet, blir dratt frem som viktige momenter i dette.

Vulkan blir brukt som et eksempel hvor en har evnet å se utover det enkelte bygg, men designet et helt område på en bærekraftig måte. Det skjer altså mye bra, men potensialet er stort også ellers i Norge og verden. Vi må bruke det neste året på å vise frem det vi får til, samt fortsette utviklingen av det vi ikke er gode nok på i dag og vi må dele massivt underveis. Samhandling på ulike nivå, mener jeg er en del av svaret på de utfordringer som følger med urbaniseringen.