Brukte byggeelementer er fremtidens ressurser. Forutsetningen er at de er lett tilgjengelig og gir forutsigbarhet inn i prosjekteringen.

–  En markedsplass for brukte byggeelementer må ha et grensesnitt som loser materialene hele veien fra tilbyder til kjøper i tråd med lovverk, på en lønnsom måte for alle parter. Markedsplassen må gi gode eksempler til inspirasjon og generere mye trafikk. Vi ser for oss at også nye materialer og tjenester designet for ombruk, har en naturlig plass på denne markedsplassen, sier miljørådgiver Sunniva Baarnes i Rambøll. Det eneste konsulentselskapet som ble invitert til å være med i Byggfloken.

Eksisterende databaser i bunnen

Ulike materialer krever ulike tiltak for å bli godkjent for videre salg. Rådgivning, teknisk testing og logistikk er viktige suksesskriterier for at markedsplassen skal fungere, men kanskje enda viktigere er databaser med oppegående, konsistent og pålitelig produktdokumentasjon.

– Grunnsteinen og substansen i løsningen er EFO-, NRF- og NOBB-databasene. Dette er eksisterende databaser med oppdatert produktinformasjon som berikes fortløpende fra leverandører og produsenter. Databasene baserer seg på internasjonale standarder for egenskapsstruktur og produktkategorisering, for eksempel ETIM. Egenskaper er blitt viktig og etterspurt informasjon fra mange aktører. For gjenbruk er det en forutsetning å knytte egenskaper til produktobjektene, og på den måten gi et konsist grunnlag for en nøytral vurdering av materialene som har gjenbruks-potensial, sier leder for Elektroforeningen (EFO) Frank Jaegtnes.

Sexy grensesnitt

Planen er å lage et grensesnitt på toppen av disse databasene som gjør det enkelt å finne spesifikke produkter basert på egenskaper og tekniske krav. Enten gjennom BIM-modellen eller via ordinære kanaler for e-handel. Et grensesnitt som gjør det mulig å benytte søkekriterier for generiske egenskaper. Definert etter bestillers behov for bygningselementer, og de miljøkrav som måtte stilles til den enkelte komponent.

– Produkter som lar seg identifisere kan gjenbrukes. Kan de ikke identifiseres blir de fort avfall. Det er derfor svært viktig med identifikatorer. Dette kan for eksempel være RFID-brikker eller strekkoder som gjør at man finner - og kan gjøre oppslag på - det unike og universelle GTIN-nummeret eller EL-nummer som brukes i elektrobransjen. Har du dette nummeret kan du bruke våre databaser til å identifisere komponenten, og på den måten gjøre den salgbar med tilhørende, rik produktinformasjon, sier Jaegtnes.

Regelverket må tøyes

Selv om mye ligger klart er det fortsatt skjær i sjøen. CE-merking er for eksempel en utfordring som må løses. CE-merket er en garanti fra produsenten om at det respektive produktet anses å oppfylle de krav og forordninger myndighetene har pålagt varekategorien. CE-merket er knyttet opp til salgsøyeblikket, og ingen produsent vil garantere for et produkt med et langt liv bak seg.

– Dette er et av de mange krav og forordninger vi må forholde oss til, og som vi må finne en løsning på. For å få til det må regelverket enten løses opp, eller et nytt må på plass. Uansett må vi ha vanntette prosessbeskrivelser for hvordan testing og godkjenning skal foregå, sier Jaegtnes.

En prosessdrivende webside

Miljørådgiver Baarnes er av den oppfatning at markedsplassen vil fungere som en prosessdrivende webside for den gryende sirkulærøkonomien. En driver som skal koble kunder, produkter og kompetanse, sammen. Ombruk av byggevarer kan i utgangspunktet møte motstand fra produsenter og leverandører fordi det bremser salg av nye produkter. I kombinasjon med å utvikle nye forretningsmodeller basert på sirkulært forbruk, tror allikevel Barnes at man på sikt vil velge «vinn-vinn» løsninger.

– Det er for eksempel ikke så vanskelig å se for seg at en aktør som Statsbygg vil kunne gå inn i den «Digitale tvillingen» av et bygg som skal rives og finne de materialene og komponentene som gjenbrukes i et annet bygg som foreløpig bare er under prosjektering. Da vil man sikre både tilgang og dokumentasjon. For all dokumentasjon ligger jo knyttet til det respektive objektet i den virtuelle utgaven av bygget, avslutter Baarnes.

Aktørene bak Byggigjen.no

  • Rambøll
  • RENAS                                                                                            
  • Elektroforeningen
  • Byggtjeneste
  • NRF
  • BuildingSMART