For hele den storstilte Bjørvika-utbyggingen er det på et overordnet plan lagt vekt på gode miljøløsninger. Som byggherre for Oslo kommunes to store kulturbygg i Bjørvika har vi vært veldig ambisiøse fra starten av og tenkt helhetlig både på materialbruk, energikilder og arkitektur i plan-, bygge- og driftsfasen. Nye Deichmanske hovedbibliotek og det nye Munchmuseet blir gode miljøbygg, slår direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune fast.

Lave klimautslipp

Begge byggene er planlagt med passiv husstandard og er et FutureBuilt-bygg. Sistnevnte betyr at klimagassutslippene skal reduseres med 50 prosent i forhold til referansebygg. Dette gjelder i all hovedsak bidrag fra kategoriene transport, materialer og ikke minst energibruk.

– For å nå disse målene er det gjort bevisste valg gjennom planleggingen. Byggene er kompakte, de vil ha både fjernvarme og fjernkjøling, sistnevnte basert på sjøvann. Det er satt krav til materialbruk med blant annet bruk av resirkulert stål og utstrakt bruk av lavkarbonbetong hvor sementandelen er redusert og erstattet med andre tilsetningsstoffer, sier prosjektdirektør for kulturbyggene i Bjørvika, Per Egil Steen.

Det ny Deichmanske bibliotek

I det seks etasjer høye bibliotekbygget, inkludert kjeller, blir det i prinsippet ett stort bibliotekrom med tre store overlys i taket som er opp mot 120 kvadratmeter hver. Overlysene vil danne lyssjakter nedover i bygget. Disse lyssjaktene går på skrå og nedover i etasjene. Bygget er tegnet av Lund Hagem arkitekter.

– Det nye hovedbilbioteket får en spektakulær og spesiell fasade bygget av komposittelementer (glassfiberarmert polyester eller GFRP) og glass. Denne bidrar til redusert varmetap og er helt sentral for å nå energi- og miljømålet, sier Per Egil Steen.

Ventilasjonskonseptet i bygget er også noe utradisjonelt. Luften føres horisontalt mellom betongdekke og installasjonsgulv, og dette reduserer i stor grad bruk av horisontale føringer i bygget som tradisjonelt sett ligger i tak dekket av himling. For kjøling av bygget utnyttes den termiske massen til betongen hvor det er innstøpte kjølerør (TABS) med sirkulerende kaldt vann.

– Jeg vil også fremheve at IKT-systemene i byggene er nøye planlagt og vil bidra til å redusere energibruken. Vi kan fra kontorene våre, som er i et annet bygg, styre og overvåke alle systemene i byggene. Dette legger godt til rette for å optimalisere på energibruk, sier han.

Det nye Munchmuseet

Det nye Munchmuseet med den karakteristiske «knekken» i de øvre etasjene, er tegnet av det spanske arkitektkontoret estudio Herreros.

Foto: Estudio Herreros/Kultur- og idrettsbygg Oslo KF


Bygningskonseptet er basert på tre hoveddeler, en statisk del, en dynamisk del og et podium. Den statiske delen bygges opp i betong og vil blant annet romme utstillingssaler, magasiner og verksteder for Munchs verk. I den dynamiske delen vil publikum bevege seg opp og ned i bygget, med tilgang til utstillingene i de ulike etasjene i den statiske delen. Her vil fasadene være transparente med glass og utenpåliggende perforerte aluminiumsplater i en bølgende form. I podiet, som utgjør de tre nederste etasjene, vil det være publikumsarealer med blant annet foaje, kafe, butikk, en liten kino og en stor sal til konserter og større arrangementer.

– Den statiske delen bygges i betong, stort sett uten vinduer, og er viktig for å kunne tilfredsstille de høye kravene som gjelder innemiljøet der kunsten skal vises. Kunsten skal ikke få dagslys på seg, og temperatur og fuktighet er underlagt meget strenge krav, sier Per Egil Steen.