- Tette, velfungerende og bærekraftige tettsteder og byer har lenge vært målsetningen i Norge, men dessverre har utviklingen flere steder gått i motsatt retning. I stedet vokser det frem regionale byer som stort sett er bilbaserte. Kjøpesentre har tradisjonelt ofte blitt lagt utenfor byene, men nå ser vi at også at butikker som for eksempel Biltema, Jula, Rema og mange andre, flytter inn i store bokser med én butikk i hver boks, og hvor du må bruke bil for reise mellom dem, sier Øystein Bull-Hansen som er fagansvarlig i Bylivsenteret, et initiativ i regi av Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Bull-Hansen påpeker at det ikke bare gjelder plassering av bygninger knyttet til private investeringer og næringsvirksomhet, men også til offentlige funksjoner:

- Både skoler og barnehager har også en tendens til å bli plassert utenfor sentrum. Bare se på hvor sykehusene gjerne havner. Det betyr jo at ikke en gang staten klarer å følge opp sine egne målsetninger knyttet til lokaliseringsprinsipper som det egentlig er bred enighet om, fortsetter han.


Øystein Bull-Hanseer fagansvarlig i Bylivsenteret, et initiativ i regi av Norske arkitekters landsforbund (NAL).


Konsekvensen er at vi bruker mer tid i bil, siden det bare er én spesialisert funksjon på hvert sted, og hver enkelt av dem ligger geografisk spredd. Denne utviklingen klarer ikke de gamle sentrumsområdene å konkurrere mot, og derfor er det flere sentrumsområder som utarmes eller nærmest dør.

Visjonsprosesser

Innen kommunene, fylkeskommunene og staten er det forskjell på de som lager politiske vedtak og på de som foreslår lokalisering av offentlige virksomheter. Derfor følges ofte de samme prinsippene som hos private når man lokaliserer egne virksomheter. Hensyn som at stedet skal være lett tilgjengelig med bil ,har lett for å telle mest. Dette forsterker problematikken.

- Skal vi endre på dette, må vi forene politiske målsettinger og virksomhetenes praksis. De mest handlekraftige kommunene griper fatt i disse problemstillingene, og forsøker å gjøre noe med det. Det krever stor intern innsats.

- Vi arbeider ofte med visjonsprosesser ute i kommunene. Da finner vi ut hva kommunene egentlig ønsker å bli, og hvordan de ønsker å utvikle seg. I forbindelse med dette arbeidet lager vi også en handlingsplan som beskriver hva de må gjøre. Det er viktig at disse planene forankres i hele organisasjonen, slik at ikke planen ender opp som en konsulentrapport i en skrivebordsskuff, tilføyer Bull-Hansen.

Iveland og Drammen

To eksempler på vellykket steds- og byutvikling er Iveland og Drammen. I Ivelands tilfelle var det enkelte besøkende som sa de hadde problemer med å finne stedet. Årsaken var at alle funksjonene lå veldig spredt, og at det ikke fantes noe naturlig sentrum der.

- Først bygde de en butikk som ble samlokalisert med et bibliotek. Det ble også etablert en kafé, et lite mineralmuseum og en interiørbutikk. Alle disse funksjonene er samlet i ett og samme bygg med boliger over. I tillegg har de bygget leilighetsbygg rundt et tun og anlagt et torg. Rett i nærheten ligger skolen og bedehuset. På denne måten har Iveland fått sitt eget lille sentrum, forteller han.

- Drammen har også hatt klare visjoner og vært veldig handlingsorientert når de har utviklet Elvebyen.

Visjoner og verktøy

Fellesnevneren for de som lykkes i by- og stedsuvikling er at de gjerne har en visjon og et stort spekter med virkemidler, både når det gjelder å utvikle sine egne virksomheter, og når det gjelder planlegging og samarbeid med private aktører.

- Men de må satse målrettet og helhjertet, hvis ikke kan utviklingen fort bære galt av sted, avslutter Bull-Hansen.