Av Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse

Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål. FN definerer bærekraftig utvikling som «utvikling der økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»

Bærekraftige byggkvaliteter

Når vi snakker om bærekraftige byggkvaliteter mener vi løsninger som ivaretar det sosiale, økonomiske og miljømessige aspektet samtidig. Vi har etterhvert blitt ganske flinke på miljøvennlige bygg, men hvis vi ikke har alle tre aspektene med oss, kan vi risikere at jakten på noen kvaliteter går ut over andre.

Det er en utbredt oppfatning at miljøbygg koster mer, men det behøver ikke være slik. Byggeier kan for eksempel lete etter grønne, kostnadseffektive løsninger som gir mindre byggavfall, materialreduksjoner, behov for enklere tekniske anlegg og krever færre fremtidige ombygginger. Vi må øke kunnskap om sparte livsløpskostnader og stimulere til gunstige finansieringsvilkår for grønne bygg. Da vil økonomi og miljøvern samvirke og forsterke hverandre.

Kvalitetsprinsipper

Jeg leder en arbeidsgruppe i Bygg21, Kvalitet og bærekraft. Vi har fått i oppgave å peke på hvilke kvaliteter et bygg og et område må ha for å være bærekraftig i ordets hele forstand. Hensikten har vært å løfte fram og strukturere forskning og erfaring, og vi har endt opp med ti kvalitetsprinsipper. Mange er ivaretatt i forskrifter og næringens praksis allerede. Det gjelder ikke minst det som kan måles. Men vi etterlyser mer oppmerksomhet rundt de psykososiale kvalitetene i arkitekturen.

Vi mener bærekraftige bygg og områder for eksempel må stimulere til kontakt med andre mennesker. Stadig flere skal bo i byer og tettsteder. Det er da særlig viktig at det planlegges møteplasser for sosial aktivitet i boligområder, på arbeidsplassen og ellers i hverdagen. Noen utbyggere har tenkt på det, og planlegger for eksempel flere fellesrom, felles takterrasser og åpne kafeer i første etasje.

Det bør tilrettelegges for, og stimuleres til fysisk aktivitet, både for unge og eldre. Det bør for eksempel gjøres attraktivt å velge trappen istedenfor heisen, tilrettelegges for gående og syklende, og skapes arealer for fritidsaktiviteter og fysisk utfoldelse.

Omgivelser påvirker sansene

Det psykologiske fenomenet Alliesthesia beskriver hvorfor det er nødvendig at sansene stimuleres av endringer i omgivelsene, slik som temperatur, lukt, syns- og hørselsopplevelser. Uten slik stimuli reduseres livskvaliteten. Materialer, vegetasjon og lys er eksempler på omgivelser som påvirker sansene. Det samme gjelder kvaliteten på dagslys og utsyn, og opplevelsen av årstider og døgnrytme. I praksis kan det bety at vi skal prosjektere for varierte innetemperaturer gjennom året, at det er viktig å kunne åpne vinduene, at det bør være utsyn til noe vakkert, helst natur, fra minst ett tilgjengelig vindu og at dagslyskvalitet er vel så viktig som dagslysmengde. Dyktige arkitekter vet dette allerede, og hvis slike kvaliteter settes på agendaen i alle prosjekter, tror vi at det vil ha stor effekt på velvære, tilfredshet, motivasjon og prestasjon.

Næringen har en stor andel ingeniører og økonomer med fokus på ”What you measure is what you get” (Kaplan). Det kan derfor være behov for å begynne å måle og dokumentere alle bærekraftskvalitetene. Miljøsertifiseringssystemet BREEAM-NOR har vært en viktig pådriver for å få miljø inn i prosjektene gjennom å kreve dokumentasjon. Bygg21 utfordrer næringen til å utvide scopet ytterligere og begynne å måle og dokumentere alle tre bærekraftsdimensjoner og vise hvordan de samvirker, og gjensidig forsterker hverandre.