Av Petter Eiken, konserndirektør, Bane NOR Eiendom

Hvilke utfordringer står boligutviklingen i Norge overfor?

En åpenbar utfordring er kostnadsutviklingen ved bygging av nye boliger. Byggenæringen må evne å samarbeide, slik at man kan effektivisere uavhengig av konjunkturutvikling. Slik markedet fungerer nå, med eksplosiv vekst i byggekostnader når etterspørselen øker, forsterker dette de naturlige markedssvingningene. Vi opplever en økt prisdifferensiering, mye styrt av beliggenhet. Det kan medføre økte sosiale utfordringer i enkelte regioner, samt mangel på mangfold i befolkningen andre steder. Dette er trender som er godt synlige i andre land. Spesielt i sentrumsnære områder må vi sørge for et mangfoldig boligtilbud, ikke minst med tanke på barnefamilier og unge i etableringsfasen.

Hva tror du har skjedd i boligmarkedet om ti år?

Jeg tror prisdifferensieringen i markedet fortsetter. Gode beliggenheter øker i relativ attraktivitet. Veksten i byene gjør at det bygges relativt flere leiligheter enn eneboliger og rekkehus. Delingsøkonomien vil påvirke utformingen slik at behovet for p-plasser reduseres, og vi vil se nye type fellesarealer med deling av gjesterom, spiserom etc. Dagens modell, hvor de fleste eier sin egen bolig, vil gradvis utfordres og utleie vil bli mer vanlig. Utviklingen av kollektivnettet i Østlandsområdet vil påvirke utviklingen. De byene i Osloregionen som får gode kollektivløsninger, vil se større vekst i befolkningsutvikling og boligbygging, enn hva de hadde før tilbudet kom.

Hva bør bransjen bidra med for et grønnere skifte i boligutviklingen?

Vi må ikke glemme at markeder er etterspørselsstyrt, og betalingsviljen for lavere livsløpskostnader og gode miljøegenskaper fortsatt er meget begrenset. Det betyr at mye av utviklingen må gå gjennom byggeregler, dersom miljøutfordringen skal møtes. Næringen må forberede seg på å levere i henhold til fremtidige klimakrav, og vi må kommunisere bedre med kundene, slik at de kan velge gode løsninger. Vi må også evne å bidra sterkere i arealplanlegging, slik at vi skaper by- og regionstrukturer mindre avhengig av privatbiler. Det økologiske fotavtrykket fra en byboer er mye mindre enn fra en som bor i spredtbygde strøk. Derfor er det å bygge tett i seg selv en del av det grønne skiftet.